Jeg ante det nesten ikke, men konspirasjonsteoriene florerer. Iallfall i enkelte miljøer. Noen påstår det er en enorm sammensvergelse "der ute", og at vi er, de fleste av oss, blinde, uvitende ofre. Ja, kan hende skal vi snart dø alle mann. F.eks. av influensavaksinen! Våkn opp er budskapet som ligger mellom hver eneste linje i konspirasjonsteoretikernes oppdrevne retorikk.

"De" har holdt på lenge. "De" stod bak den franske revolusjon". "De" arrangerte første verdenskrig. "De" stod bak Hitler. "De" stod bak 9-11. Og nå står "de" bak svineinfluensaen - og vaksinen mot den! Hvem "de" er? Et utbredt svar er "Illuminatio", et hemmelig brorskap av frimurere og andre elitefolk.

Vel, hvem vet? Iallfall ikke jeg. Jeg er jo filosof, ikke sofist. Ergo tviler jeg. Er skeptisk. Men de som påstår de har sett lyset er gjerne bare blendet av styrken i sitt eget vitebegjær. Og det er ikke bare bare. Jeg tenker: Her har vi nok et eksempel på menneskets desperate behov for orden i en kaotisk virkelighet. For er det noe disse teoriene leverer er det enkle løsninger på kompliserte spørsmål. Det er iallfall sikkert. Og det har det alltid vært stor etterspørsel etter.

Det er kanskje på tide å minne om Kants gamle ordtak igjen: Sapere aude! Ha mot til å bruke din egen forstand.

Men det er forresten nettopp det disse som kaster seg på konspirasjonene har forført seg selv til å tro at de gjør. At de har viklet seg ut av umyndiggjøringen ved å gjennomskue løgnene. Og at de nå står trygt plassert i lyset av sannheten, den eksklusive innsikten, forbeholdt de utrettelige og modige. Men en slik sannhetspatos er egentlig det ultimate selvbedrag, en løgn dypere enn alle andre. Konspirasjonstilhengerne har kastet seg for føttene for en annen autoritet enn den offisielle. Og tror de er selvstendige!
Hva kan hjelpe dem tilbake til sin egen fornuft? Bare filosofien er jeg redd.