Filosofisk praksis er samtalekunst i livets tjeneste. Derfor avpasses den metodiske tilnærmingen til samtalens forløp og dine behov.
For en filosofisk praktiker kan følgende metoder være aktuelle:
Begrepsavklaring: Å be deg klargjøre hva du mener med de begrepene du bruker. Dette kan gjøres på flere måter. Man kan se på i hvilke sammenhenger du bruker et bestemt begrep og hvilke tilstøtende begreper som rammer det inn. Man kan også undersøke begreper ved å foreta en:
Metaforanalyse: Å utforske de metaforene du bruker når du beskriver deg selv og livet ditt. Ofte er det mest interessant å se på de metaforene som ligger på «dypstrukturnivå» og som former dine tale- og forståelsesformer uten at du er klar over det. Du kan også bli bedt om å formulere metaforer angående temaer som er oppe til samtale, for å komme på sporet av et rikere og mer anskuelig språk.
Narrativ analyse: Å undersøke de ulike fortellingene du setter livet ditt inn i.
Fantasireiser: Å fantasere frem ulike valg- og livsmuligheter, bl.a. for lettere å se hva du egentlig verdsetter.
Deling: Filosofen kan, om du ønsker det, dele en teori eller selvopplevd erfaring med deg
Beslutningsteoretiske overveielser: Å kartlegge en valgsituasjon ved å formulere valgets hovedalternativer - og deretter undersøke sannsynlighet, konsekvenser, etiske implikasjoner, verdier av de respektive valgene.
Verdiavklaring: Å formulere og undersøke de underliggende verdiene som former ditt liv.
Konsistens-sjekking: Å avklare sammenhengen i de tankene du fremlegger.
Tekstanalyse: Å lese en bestemt tekst som er relevant for din bestilling, eventuelt selv skrive en tekst som omhandler ditt tema.
Oppsummering: Å sammenfatte det du har sagt.
Selv pleier jeg å notere stikkord i løpet av samtalen. Det kan hjelpe oss å holde fokus og se sammenhenger gjennom samtaleforløpets ulike faser. Ved behov kan jeg sammenfatte disse stikkordene i et notat du kan få tilsendt når samtaleforløpet er avsluttet.